A-Lista

Haust - Skate Rock

Haust og Next Life er to band som på hver sin måte yter rettferdighet mot norsk støytradisjon. Nå har de to Fysisk Format-bandene forent sine krefter i en felles 12-tommer. Next Life bidrar med nye versjoner av fire låter fra The Lost Age og én ny, mens Haust gir oss ikke mindre enn fire splitter nye låter. Til A-lista har vi plukket ut sistnevntes ”Skate Rock”. Haust viser her i kjent stil hvordan black metal og hardcore-punk best burde forenes i deres egendefinerte sjanger ’nekrosludge’. Mektige gitarriff og Vebjørn Guttormsgaards desperate roping er karakteristiske elementer i ”Skate Rock”, som muligens er en av Hausts mer tilgjengelige låter. Haust sitt oppfølgeralbum Powers of Horror er venta å komme i mai. (Tekstlinja ”cut your hair and get a job” er forøvrig ikke en referanse til Pulp, men til råners vs skaters på Notodden). -Ann Kristin

Social Suicide - 5th Man on a Dead Mans Grave

Social Suicide er nok et bevis på at Norge har en sterk hardcorescene. Bergensbandet gav i fjor ut sin debut EP Kansas City Shuffle og har etter det høstet lovord både her og der. Nå kommer 7” singelen ”5th Man on a Dead Mans Grave”. En melodiøs og catchy låt med intens screamo-vokal som sannsynligvis vil fenge flere enn den gjengse hardcorepunker. Bandet spiller på årets By:Larm, så det er for bransjen å dømme om vi snakker om ett nytt Jr Ewing. Social Suicide har den samme rå intensiteten til band som Snöras og Sigh & Explode, men med en tilnærming som får en til å tenke på frekke amerikanske high-school-punks. De kan også gå over til mer metal-inspirerte takter nå og da. Vi snakker uansett lovende. The kids will show. -Ann Kristin

Izakaya Heartbeat - Skull and Bones

Izakaya Heartbeat begynte som soloprosjektet til Christian Larsen og han starta arbeidet med debutalbumet for ca tre år siden. Nå er plata endelig her, med den interessante tittelen Ancient Asobi/In Arcadia, og bandet har blitt til en sekstett. Med fire gitarister er soundet naturlig nok gitardrevet. Izakaya Heartbeat overvelder en med melodiøse rockelåter, som kan være både støyete, psykedeliske og popete. En utrolig bra miks med andre ord. Den überkule "Skull and Bones" har vært tilgjengelig for offentligehten en stund allerede. Låta får en i første omgang til å tenke på Sonic Youth. Først og fremst på grunn av de skarpe gitarene. Men også vokalen kan av og til (med litt godvilje?) minne litt om Thurston Moore. Sjekk de ut på By:Larm! -Ann Kristin

Two Door Cinema Club - Cigarettes in the Theatre

Denne nord-irske trioen spiller energisk electro-pop og har i løpet av kort tid gjort seg bemerket blant musikkbransjemennesker. Etter at Phoenix hadde hørt sangen "Something Good Can Work" ble guttene i 2DCC valgt ut til å remixe sangen "Lasso" fra albumet Wolfgang Amadeus Phoenix. De slipper debutalbumet Tourist History i mars og skal spille på Blå i 14. April. "Cigarettes in the Theatre" er førstesporet på det kommende albumet og har mye av den samme energien som man hører i tidlig Bloc Party. Det er vanskelig å ikke bevege kroppen til 2DCC og BBC har listet dem som et av bandene man skal se opp for i 2010! -Gaute

Midlake - Acts of Man

Da Midlake i 2006 for alvor gjorde seg kjendistakter med kritikerroste The Trials Of Van Occupanther, et album som huset godbiter som "Roscoe" og "Bandits", var kritikeres fokus rundt bandets inspirasjon (og derfor nødvendigvis i en ytterligere musikkjournalistisk konsekvens - selve prosessen rundt materiets opphav) i grove trekk todelt: Midlake høres ganske ut som Radiohead og litt ut som Jethro Tull. Det må åpenbart ha falt i dårlig jord. Nå har nemlig alle i dette talentfulle Texasbandet lært seg navnet på kjempemange sprø engelske halvpopulære helekstravagante hippemusikere, tatt all sin musikalske inspirasjon fra dem og brukt fire år på å lade det nye utttrykket sitt med mange nok forskjellige eksempler til at det blir imponerende. Acts Of Man, som kommer 1. februar, er et godt eksempel på hvordan Midlake ønsker å fremstå anno 2010. En moderne Greensleeves. -Aleksander

White Hinterland - Icarus

Jeg veit ikke mye om Casey Dienel, annet enn at hun kaller seg White Hinterland og slipper sin tredje plate Kairos på Dead Oceans den 9. mars. Plata representerer visstnok et radikalt skifte i stilen til Dienel, som går fra å synge på fransk til engelsk (som er morsmålet hennes) og som har bytta ut piano og vanlige instrumenter med trommemaskin og synther, og slik fått et mer elektronisk og minimalistisk lydbilde. White Hinterland slik vi hører henne i låta "Icarus" spiller altså luftig, elektronisk pop, med en tung bass i bunn og en kjølig, distansert vokal på toppen. Både pyramidene i Kairo og den mytologiske figuren Ikaros strekker seg høyt, og det er noe svevende og luftig også over musikken til White Hinterland. -Anne

Nils Bech - Look Back

Nils Bech er ca like dårlig i engelsk som rallykjører Petter ”It's not the fart that kills you, it's the smell” Solberg. Bech har fått usannsynlig mye hype i bloggosfæren, selv om han enda ikke har gitt ut sitt første album. Det får noen til å avvise musikken som hipsterfjas, men det er ingen grunn til å styre unna når musikken er så catchy og hjertefølt som her. Sjelden har dårlig engelsk og teit housemusikk funket like bra. Vi gleder oss til debutplata! -Andreas E.

Xiu Xiu - Grey Death

Xiu Xiu er snart klare med sitt syvende album, som de har gitt den selvmedlidende tittelen Dear God I Hate Myself. Vokalist og låtskriver Jamie Stewart har med åpningssporet "Grey Death" laget en intens og føleselseladet popmelodi, hvor han klarer å balansere sin særegne og skjøre vokal opp mot de pompøse strykepartiene. Resultatet blir en usedvanlig lyttbar og fengende låt. Dear God I Hate Myself er ute på Kill Rock Stars 23 februar, en limited edtion utgave av platen kommer med hjemmelaget sjokolad og t-skjorter designet med ekte blod. -Thomas

Basia Bulat - Go On

25. januar kommer Basia Bulats andre plate Heart of My Own, den etterlengta oppfølgeren til debuten fra 2007: Oh, My Darling. På den nye plata kan man visstnok høre en mer selvsikker og bestemt artist, og det lavmælte uttrykket fra den første skiva er byttet ut med et voldsommere lydbilde, noe vi både kan høre i den første singelen "Gold Rush" og nye "Go On". Låta "Go On" er en nydelig, episk folk-country-poplåt som får meg til å ville sette meg i bilen og kjøre avgårde, langt, langt vekk fra folk, kun akkompagnert av Basia på stereoanlegget og uten noe mål for turen. Det er noe nesten litt gammeldags over både stemmen til Basia Bulat og melodiene hennes, som om musikken like gjerne kunne vært laget i 1968 eller i 1986, men det er heller et uttrykk for kvalitet og at klassiske poplåter aldri går av moten, enn at musikken er kjedelig. For er det en låt jeg setter på igjen og igjen for tiden så er det "Go On" - 2010s beste låt til nå! -Anne

Dirty Projectors - Ascending Melody

Mange regner Dirty Projectors album Bitte Orca for et av de beste som kom ut i 2009. Bandet skulle egentlig slippe en EP i fjor høst med noen låter som ikke kom med på plata, men av ukjente grunner så aldri den EPen dagens lys. Blant de utelatte låtene var "Ascending Melody", som nå er å få tak i gratis via bandets nettsider. Der ligger den som en "digital 7-tommer" med låta "Emblem of the World" på (den digitale) b-sida. Ascending Melody kunne passet fint inn på Bitte Orca, med sin lette og merkelig groovy popfølelse, og englevokalene til Angel Deradoorian og Amber Coffman i samklang med Dave Longstreths soulinspirerte vokal. Det er litt sært og veldig catchy, og Dirty Projectors beholder sin plass som et av de mest kreative og kule banda som uheldigvis alltid havner i kategorien "indie". -Rikke

Dum Dum Girls - Jail La La

Dum Dum Girls er enkvinnesbandet til mystiske Dee Dee fra Los Angeles. Hun har tidligere gitt ut EP'en Yours Alone på Brooklyn-selskapet Captured Tracks, en sju-tommer på Hozac og enda en EP på Zoo Music. 4. juli i fjor spilte hun sin første konsert under en Woodsist/Captured Tracks festival, og bare tre dager etter meldte Sup Pop at de hadde signa Dum Dum Girls og satset på å lansere en fullengder i løpet av første halvdel av 2010. Nå er plata på vei , den kommer 30. mars og skal hete I Will Be, og Dum Dum Girls har i løpet av det siste halve året blitt et av de navna "alle" følger med på. Referansene i musikken er mange, og favner alt fra klassiske 60-tallsgrupper som The Ronettes til kultbandet The Vaselines. På konserten under Captured Tracks-festivalen i sommer hadde Dee Dee med seg medlemmer fra blant andre Crystal Stilts, Blank Dogs og Crocodiles, og man skal ikke se bort fra at noen av de er involverte på plata også. Den er produsert av Dee Dee og Richard Gottehrer, som blant annet har produsert Strangeloves, Voidoids, Blondie, The Go-Gos og The Raveonettes. 16. februar slippes "Jail La La", den første singelen fra plata. -Anne

Eluvium - The Motion Makes Me Last

Eluvium er det musikalske aliaset til en mann ved navn Matthew Cooper som holder til i Portland, USA. Siden 2003 har han gjennom fire studioalbum eksperimentert med lavmælt ambient dronemusikk. På sitt femte album Similes som er ute 23. februar har amerikaneren for første gang tatt i bruk sin egen stemme som et musikalsk element. Foreløpig er to låter gjort tilgjengelig fra det kommende albumet, ”Leaves Eclipse the Light” og førstesingelen ”The Motion Makes Me Last”. Sistnevnte er en atmosfærisk låt hvor Coopers skjelvende barriton-stemme veves perfekt sammen med et ekko av pianotoner. Samtidig ligger en dis av dronende, elektroniske loops som bakteppe under hele låta. Til sammen skapes et behagelig og sentimentalt lydbilde som gjør at du klarer å blokke ut resten av verden i noen få vakre minutter. -Ann Kristin

Erick Arc Elliot - Hunger

Dessverre er det ikke lett å finne ut mye om den 21 år gamle Brooklyn rapperen Erick, men det som er sikkert er at han har sluppet en rykende fersk hip-hop mixtape (eller var det album?!) med sløve beats og et BPM tempo som passer godt til en søndag. Starten av sangen kan minne om Bobby Womacks “Across 110th street” og fortsetter i bedagelig tempo. I motsetning til mange av dagens rappere som enten skal synge hele tiden eller irriterer vettet av deg med autotune, er det ikke noe tull med Erick. Dette er musikk som er rett på sak med god rapflow. Man kan lure på hvorfor man i det hele tatt gidder å betale for musikk mer, når slik musikk lages uten plateselskap. Og det beste med det hele? Hele albumet får man gratis OG lovlig her: theloveinus.com. -A. Beining

Quasi - Repulsion

Quasi ble dannet i 1993 og bestod da av ekteparet Sam Coom og Janet Weiss. SItnevnte er kanskje best kjent som trommeslageren i Stephen Malkmus and the Jicks og nå oppløste Sleater-Kinney. Siden starten har de både skilt seg og innlemmet Joanna Bloome (Weiss' kollega fra SM and the Jicks) i bandet. 23. februar kommer deres siste plate "American Gong" på Kill Rock Stars. Åpningssporet Repulsion lover godt for hva vi kan forvente oss av resten av plata. Her får du enkel gitarrock uten noe fjas, kun støyete gitar, tung bass og kraftfulle trommer. -Thomas

Harlem - Friendly Ghost

Harlem begynte som en duo i Nashville i 2007, men flyttet snart til California for å bli berømte, som de sier selv. Der utvidet de besetningen til en trio, og spilte inn albumet Free Drugs, som fikk nok oppmerksomhet til at de i 2009 ble signet til det relativt store plateselskapet Matador. 6. april kommer Harlems andre album, og deres første på Matador, som i god tradisjon fra det forrige albumet skal hete Hippies. Det vil høyst sannsynlig bestå av flere fengende, poppete garage-rock låter, som kan minne om Black Lips og The Strange Boys. Hvis du liker Harlem er et hett tips å gå inn på MySpace-siden deres, der har lagt ut masse coverlåter til gratis nedlasting. -Rikke