A-Lista

Retro: Saft - Søv du?

Ove og Trygve Thue fra Bergen utgjorde låtskriver-teamet og kjernen i hippie-kollektivet Saft. Det var et band som endret seg veldig raskt, og når de (etter Europatopp-vinneren "People in Motion" og den svært så populære opptredenen på Ragnarock-festivalen med Haring-fiolinisten Sigbjørn Bernhoft Osa) bega seg inn i studio for å spille inn sitt tredje album Stev, sull, rock & rull i 1973, var det kun Ove og Trygve som var igjen av den opprinnelige besteningen. I motsetning til det noe rotete prog-psykedeliske debut-albumet (1970) og det direkte svake andre-albumet Horn (1971), så gruppa ut til finne seg til rette med en noe klarere definert identitet; roots-rock med tekster på nynorsk eller tekster på engelsk med "nynorske" instrumenter. På Stev, sull, rock & rull henter de inspirasjon fra The Band, Bob Dylan og ikke minst CSN&Y (noe det skulle være enkelt å få med seg i harmoni-oppbygningen på balladen "Søv du?"). Prudence skulle ta over stafettpinnen med tekster på trøndersk, men Saft gjorde første innhogg i røttene på norsk landjord. Albumet høstet lovord og vant Spellemannsprisen, men Saft var historie året etter. Opptredenen deres på Ragnarock-festivalen er nå ute på DVD, for de som måtte ønske seg et innblikk i den seansen. Thue-brødrene har senere vært sentrale bidragsytere i Bergensk musikkliv, blant annet som husmusikanter på Lollipop og som låt-komponister for lokal-idretten (Eg e Brann-fan, 1997). Even

The Low Anthem - Cage The Songbird

The Low Anthem ble dannet i 2006 av maleren/folkmusikeren Ben Knox Miller og jazzbassisten Jeff Prystowsky. "Oh my God, Charlie Darwin" er deres andre plate, og en plate hvor de fleste låtene i følge Miller er inspirert av evolusjonsteorien. Plata er kåret til månedens album i både Mojo og Uncut, og har en helhetlighet som er sjelden å høre. Her glir hver låt over i hverandre, og stemningen er flytene, men likevel skarp i kantene. Øystein

Ramona Falls - I Say Fever

Ramona Falls er soloprosjektet til Brent Knopf, bedre kjent som en tredjedel av det eksperimentelle rockpopbandet Menomena. Ramona Falls er Knopfs første "soloprosjekt", med soloprosjekt satt i annførselstegn fordi debutplaten Intuit inneholder hele trettifem gjesteopptredner av forskjellige musikkvenner Knopf har skaffet seg i Portland og New York. Platen "Intuit" er ute nå. Bjørn

The Big Pink - Dominos

The Big Pink kan lett bli den neste hypen (oh no!). Britene Robbie Furze og Milo Cordell har så langt lyktes med å skape bloggeblest med sin techno-rock-pop-sound. En ikke uvanlig døgnflue-miks. Men hei, den første singelen "Dominos" er like catchy som oppskriften lover, og med noen ekstra heftige beats i en masse av synther kan det sjelden slå feil. Om det kommende debutalbumet "A Brief History of Love" følger opp som helhet gjenstår å se når det slippes på 4AD 22. september. Enn så lenge kan du sjekke ut videoen til "Dominos", featuring eksploderende isskulpturer i slow-motion. Ann Kristin

AU - Ida Walked Away

Hvem er denne Ida som gikk sin vei? Vi veit ikke, men at denne nye låta fra AU er skrekkelig fin er det ingen som helst tvil om. Noen har sagt: _Som om Justin Vernon (Bon Iver) møter The Velvet Underground_! Ja? Sjekk om du syns det stemmer sjæl. Vi veit bare at det er mer av det samme av det vi liker så godt med AU - lag på lag med lyd, fin stemme og små overraskelser underveis. Og det beste? AU slipper plata EP'en "Versions" i høst med konsertversjoner av gamle sanger og noen nye låter, og de har den med så du kan kjøpe den når de kommer for å spille på Klubbscenen, Chateau Neuf den 8. september. Anne

Plastiscines - Alchimie

Noen vil kanskje mene at The Plastiscines er omtrent like oppfinnsomt som vodka med appelsinjus og grillpølser i parken. Men fengende er det åkke som! Og jeg driter egentlig i om jeg har hørt det før så lenge det får meg i godt humør, og tekstene er på fransk! Mer retro-punk med vakre franske jenter til folket! Det mener tydeligvis det amerikanske hipstermagasinet Nylon også, for de har gått hen og sluppet Plastiscines debutalbum "About Love". Anne

Washed Out - Hold Out

Washed Out er aliaset til amerikaneren Ernest Greene. Han lager en form for kjølig, synthbasert elektro-pop som han selv betegner som no-fi, andre som lo-fi, -chill er det i allfall. "Hold Out" setter deg i en melankolsk sinnsstemning (klisjeaktig nok, men sant) og er perfekt til dager der du føler deg mest apatisk. Samtidig passer Washed Out kanskje best i en røykfull diskokjeller med laserstråler og neonlys. Begge beskrivelser er ment positive. Ikke overbevist? En musikkblogg beskriver "Hold Out" som følger: _this is what Ariel Pink would sound like if he moved to Miami to join the Metro-Dade police force's undercover vice squad in 1985_. Låta blir å finne på Washed Outs kommende 12", som slippes på selskapet Mexican Summer. Ann Kristin

Gentle Friendly - Clean Breaker

Gentle Friendly er fra London og består av to menn ved navn David og Daniel. Med keyboard og trommesett lager de en type støyete pop som kan sammenlignes med musikken til band som No Age og Animal Collective. Og sammen med de andre støybaserte bandene Banjo or Freakout og Fuck Buttons er de noe av det mestinteressante som skjer i britisk undergrunnsscene akkurat nå. Snart kommer Gentle Friendly med debutalbumet "Ride Slow", der "Clean Breaker" er første singel ut. Ann Kristin

Atlas Sound feat. Panda Bear - Walkabout

Kombinasjonen Bradford Cox, som i tillegg til bandet Deerhunter har soloprosjektet Atlas Sound, og Noah Lennox, som i tillegg til å spille i Animal Collective også har et like suksessfullt soloprosjekt med Panda Bear, har sannsynligvis lenge vært enhver musikkbloggers ønskedrøm - og nå er den virkeliggjort. Atlas Sound skal slippe albumet "Logos" 20. oktober på Kranky, og på "Walkabout" har han altså fått hjelp av Panda Bear. Samarbeidet kom i stand da Cox turnerte med Animal Collective og Lennox lærte han å sample på Panda Bear-vis. Sangen de sampler er forøvrig "What Am I Going to Do" med The Dovers, og resultatet er for lengst hyllet som årets låt på diverse blogger. Rikke

JJ - Things Will Never Be The Same Again

Det er old news at svenskene lager bedre musikk, eller kanskje bare annerledes?, enn oss nordmenn. Idéen om at band skjuler sin virkelige identitet er vi derimot ikke lei ennå (herregud, Slipknot er bare så sjukt artige og kule da!). Det er dét JJ gjør nemlig. "Jules et Jim", som er forlengelsen av JJ-navnet, er fra Sverige og kanskje det mest myteomspunne bandet til platebolaget Sincerely Yours. Plateselskapet huser folk som The Tough Alliance (hvorfor nekter dem å spille live om dagen, mon tro?), The Embassy og Pacific, men det er dette nyeste tilskuddet som får all oppmerksomheten om dagen. Dagsavisen klinka, via det duggfriske skribent-tilskuddet Rannveig Falkenberg-Arell, til med flott og god anmeldelse av plata "No. 2" tidlig i sommer, og vi henger oss bare på. Låta "Things Will Never Be The Same Again" har mye av det gode fra The Tough Alliance; hoppende lopperytmer, ekkovokal og basslinjer som hører hjemme på mørke klubber. Det er kanskje ikke strengt nødvendig å vite akkurat hvem folka bak er, når jeg tenker meg om. Det holder å høre på produktet. Kjetil

We Were Lightning - I Draw Skeletons

Det Tronhdeim-baserte bandet We Were Lightning slipper i disse dager sin debut-utgivelse, EP-en "So You Spat at the Moon". Plata skal etter sigende være et resultat av tid tilbrakt på kunstakademiet og isolert på en hytte. We Were Lightning kan lettest beskrives som et balkan-influert folk-band. De har lagt seg på den akustiske linja og benytter seg av minst fem ulike strengeinstrumenter. Den tidvis lyse og myke vokalen er også sentral og gjør plata til en behagelig lytteopplevelse. Er ute nå på How is Annie. Ann Kristin

Best Coast - Something In The Way

Den eksperimentelle drone/psykedelia-duoen Pocahaunted, som ofte har blitt kalt "the Olsen twins of blissed out drone", har splittet opp - men fortvil ikke. Den ene halvdelen av duoen, Amanda Brown, fortsetter å spille under navnet Pocahaunted sammen med en ny besetning som bl.a. inkluderer Cameron Stallones aka Sun Araw. Den andre halvdelen, Bethany Cosentino, spiller nå under navnet Best Coast sammen med Bob Bruno. Soundet deres er mye mer umiddelbart catchy enn Pocahaunted, og settes sammen av like deler 60-talls California-pop og psykedelia, og en lo-fi produksjonstil preget av forvrenging - på en måte som Wavves, uten (like mye) dop og depresjoner. Best Coast har allerede sluppet kassetten "Where the Boys Are" og en selvtitulert 7" på Art Fag, mens "Something in the Way" er helt ny. Rikke

mùm - Sing Along

Det eksperimentelle islandske pop-orkesteret múm er her med sin femte fullengder. På "Sing Along to Songs You Don't Know" spiller bandet som vanlig svevende pling-plong musikk. Låta "Sing Along" kan ved første gjennomlytting gi et inntrykk av bandet som nesten for perfekt og sukkersøtt. Men hvis man hører godt nok etter på teksten, er det nok av creepy-ness å spore her: _you are so beautiful to us, we want to lock you in our house (...) we want to eat you with our spoons/keep you as our pets_. Forstyrrende søt popmusikk er i en platebutikk nær deg 24. august. Ann Kristin

Lightning Dust - I Knew

Fra Vancouver i Canada kommer Lightning Dust, som er Amber Webber og Joshua Wells. De spiller egentlig i Black Mountain, men på si sniker de seg unna den langhåra hard rock'n'rollen som bedrives der. På deres nye plate "Infinite Light" slipper de inn sola og spiller fengende pop som preges av Ambers herlige stemme og hang til å utforske hvor lenge vibratoen holder. De skal også ha fått lånt seg et gammelt Steinwaypiano under innspillinga av albumet, og hamringa på det setter standarden for plata. Det er intense, svulstige ballader og mer klappevennlige popsanger. "I Knew" er den mest catchy låta på "Infinite Light" og passer perfekt til rask bilkjøring, evt en trikketur, for de som ikke driver med førstnevnte. Mari

Kurt Vile - Overnite Religion

Siden det har vært sommer er det lov å presentere ting som ikke er helt brenneferske lenger, men som kanskje har blitt litt oversett i løpet av sommermånedene. 6. oktober kommer Kurt Viles andre fullengder "Childish Prodigy" ut på Matador, men allerede 8. september kan du få tak i 7-tommeren "He's All Right". Anne