A-Lista

The Cool Kids - Popcorn

The Cool Kids -Popcorn (nedlastning coolxkids.com) Antoine "Mikey Rocks" Reed og Evan "Chuck Inglish" Ingersoll fra henholdsvis Chicago, Illinois og Detroit, Michigan er the Cool Kids. De har gradvis jobbet seg opp fra å slenge ut noen låter på mypace til å jobbe med de store gutta i hiphopverdenen. Men der deres kollleger er mest opptatt av bling og bitches konsentrerer Cool Kids seg om å levere utrolig fengende beats som til og med får en stakkars indiepopper til å riste på rompa. I 2008 ga de ut plata, eller epen som dekaller det, The Bake Sale, på indielabelen Chocolate Industries. Mandag 4.mai slipper de mixtapen Gone Fishing til nedlastning på hjemmesida si, i påvente av den stadig utsatte plata When Fish Ride Bicycles. På den finner du Popcorn. -Mari

Emperor X - A Violent Translation of the Concordia Headscarp

Emperor X er enmannsorkesteret til Chad Matheny fra Jacksonville, Florida, som lager fine, skranglete poplåter og befinner seg i noenlunde samme landskap som Mount Eerie og The Microphones. Og det beste av alt - han er gratis! Matheny legger nemlig ut all musikken sin til nedlastning ”by donation”. Låta A Violent Translation of the Concordia Headscarp er en kort og søt liten sak fra det nye albumet The Blythe Archives vol.II, med energisk rytme og en merkelig tekst som jeg ikke helt forstår meg på. Kristina

Hanne Hukkelberg - Bandy Riddles

Hanne Hukkelberg har laget en ny plate, Blood from a stone. Hun skyter fra hofta og lager det hun mener er rockelåter. Det er ikke akkurat ballerock, men et lydbilde bestående av måker, stein, komfyr og togdører er jo litt rock'n'roll. Hun beveger seg forsåvidt fortsatt i samme gate som Emiliana Torrini og Stina Nordenstam, slik hun gjorde det på de foregående platene Little Things og Rykestrasse 68. Men der Rykestrasse 68 bar preg av noen måneder i Berlin har Blood from a stone blitt til etter noen måneder på Senja. Og kanskje er det den nordnorske lufta som har gjort at musikken nå er langt mer direkte og tøff. Mari

The Crayon Fields - Mirror Ball

The Crayon Fields - Mirror Ball (Chapter) Fra Melbourne i Australia kommer Crayon Fields for å spille på Revolver torsdag 7.mai. De spiller atmosfærisk, sofistikert pop, ikke ulikt Beach boys og Zombies, bare litt mer twee. De fire guttene i Crayon Fields har spilt sammen siden 2002, og i 2006 ga de ut plata Animal Bells. Nå er det en ny plate på trappene, singelen Mirror Ball er første smakebit. -Mari

John & Jehn - Oh My Love

John & Jehn - Oh My Love (phuckit! /// faculty music) Forrige uke hadde jeg besøk av den franske singer-songwriteren Luis Francesco Arena i studio.Da jeg spurte han ut om hvorfor han hadde valgt å få med seg Jehn fra John & Jehn på duett på tittelsporet fra plata "Porcelain Tandem" blei han litt paff og var egentlig mest opptatt av å finne ut hvordan jeg visste hvem HUN var - var ikke hun bare en ukjent syngedame her i Norge, på lik linje med han? Han har tydeligvis ikke fått med seg blogghypen rundt franske Jehn og hennes engelske kjæreste John, som har versert på internettet et års tid. I løpet av dette året har de også sluppet noen singler og turnert en hel del, de har f. eks akkurat spilt med Micachu & The Shapes i Spania og gitt ut singelen "Oh My Love" i Storbritannia. Og på "Oh My Love" hører man tegnene på at noe stort vil komme fra duoen i framtida, eller i det minste kimen til sommerens "hippeste" band. Dette er dansbar pop med mørke undertoner / Grace Jones-aktig disko, skapt i spennet mellom britisk kjølighet og fransk lidenskap. Sjekk også ut bandets underholdende blogg http://makeyourmumbeproud.blogspot.com/ - Anne

The Gallows - Black Eyes

The Gallows -Black Eyes (Warner Music) The Gallows sin forrige plate "Orchestra of Wolves" var det definitivt herligste som kom på hardcorefronten i 2006. Nå er Frank Carter og gjengen tilbake med oppfølgeren "Grey Britain". Her snakker vi stort selskap, stor musikk. Noe av den umiddelbare aggressiviteten er borte, til fordel for store arrangementer og fyldige lydbilder. Det er mindre punkfeel her, mer metal. Men det betyr ikke at det er avskrekkende. Der ikke sentimentaliteten og balladevibbene tar helt overhånd finner man et knippe kjappe, desperate, flotte og fengende punklåter. -Mari

John Wesley Harding - Sick Organism

John Wesley Harding - Sick Organism (Rebel) Harding har tatt navnet sitt fra låta/plata til Bob Dylan med samme navn. Og det er for så vidt et naturlig valg. For det er singer-songwriter han kan karakteriseres for. Singer-songwriter av den engelske skolen. Det betyr at det er sofistikert, vakkert og med en dose britisk humor. Harding har vært borte fra musikkverden i 5 år for å skrive 2 bøker, men er nå tilbake med plata "Who was changed and who was dead". En plate i krysningen mellom prog- pop og folk. Noen av låtene blir litt vel sofistikerte, men av og til treffer han med gode melodier og morsomme tekster. Og da passer det perfekt til våren - Øystein

The Vaselines - You Think You're a Man

Retro: The Vaselines - You Think You're a Man (Sub Pop) 4. mai reutgir Sub Pop The Way of the Vaselines som først kom ut i 1992 og besto av The Vaselines' ene album og to EP'er. På Enter the Vaselines som den nye utgivelsen heter, får vi et gjenhør med et av 80/90-tallets innflytelsesrike undergrunnsband. The Vaselines gir deg anorakk/twee-pop med romantiserende 60-talls nostalgi. Eller klassisk indie-pop om du vil. - Ann Kristin

13th Floor Elevators - She Lives

Retro: 13th Floor Elevators - "She Lives (In A Time Of Her Own)" fra Easter Everywhere (Mono Version) (International Artists, 1967) 13th Floor Elevators fra Austin, Texas eksisterte i perioden 1965-69, slapp fire album og syv singler på Interntional Artists. De er nok mest kjent for de to første albumene med Roky Erickson og hiten "You're Gonna Miss Me", men de gjorde mye bra uten han også. Gruppa var ekstremt innflytelsesrik innenfor amerikansk psykedelia, og de la på mange måter selve grunnlaget for den alternative musikk-scenen i Texas. Om du er rede til å hoste opp en ekstra tusenlapp i toll på posten, er det nå mulig å skaffe seg den ulitmate 13th Floor Elevators - boksen - Sign of The 3 Eyed Men. 10 disker, glassklart lydbilde (i både mono og stereo) som setter alle tidligere grumsete CD - utgivelser i skammekroken, et hav av tidligere uutgitt materiale, lekker bok etc. etc. Man kunne kanskje tro at det skulle være fullstendig overkill, men nei. Dette er psykedelia - bibelen. Amen. Even

Accidents never happen - It Made Sense Yesterday

Oslobandet Accidents never happen har nå beveget seg bort fra den sedvanlige posthardcore som de bredrev på 2006-plata Oslo Beat og har nå blitt et artrockband, skal man tro ordet på gata. Akkurat hva artrock er kan musikken si mer om, mer det er mer spennende, skarpere og gjennomført. Ingen skal si at ikke Accidents never happen er et hardtarbeidende band. De har tilbragt de siste årene i Liverpool, hvor de har levd på vann og brød og spilt et utall konserter, blant annet som support for Yeasayer, Caribou og Wombats. men nå er de tilbake i Norge og den selvtitulerte plata er ute f.o.m idag, 20/4. mari

Conor Oberst and the Mystic Valley Band - Nikorette

Conor Oberst and the Mystic Valley Band - Nikorette (Merge Records) På sitt forrige album ble Conor Oberst backa av the Mystic Valley Band, nå har de blitt et komplett band. Og på Outer South bidrar flere av medlemmene som låtskrivere og vokalister. Albumet er et resultat av en lang turné, som ble avsluttet med innspillingen av plata. Resultatet er et helhetlig og entusiastisk country-folk album. Ute på gata 5. mai. - Ann Kristin

Deerhunter - Rainwater Cassette Exchange

Deerhunter - Rainwater Cassette Exchange (Merge Records) Ingen skal påstå at Deerhunter er et lite produktivt band, både når det gjelder bandutgivelser og sideprosjekter er disse folka ofte aktuelle. Deerhunter går i en mer tilgjengelig poppa retning på sin kommende EP, Rainwater Cassette Exchange. Tittelkuttet er en flytende beach-pop låt, som får deg til å glede deg til sol og sand. -Ann Kristin

Dirty Projectors - Remade Horizon

Det er alt annet enn lett å beskrive Dirty Projectors med ord. Av utgivelser bak seg har de bl a laget et konseptalbum som handler om hverdagen til Don Henley og en gjeninnspilling av Black Flag-albumet Damaged basert kun på hovedlåtskriver Dave Longstreths hukommelse. Selv om det musikalske uttrykket har endret seg mellom platene, er musikalsk og rytmisk intrikat, original og tidvis genial indiepop med en særegen r&b-influert vokal kjernen i bandets sound. Da de første ryktene om et nytt album fra Dirty Projectors begynte å spre seg var både fans og musikkbloggerne fra seg av glede, og etterhvert som bandet begynte å spille nye sanger live var hypen komplett. Bitte Orca er navnet på plata som slippes 9. juni, men det er allerede genierklært av de som har fått høre litt på det. Bandets to kvinnelige medlemmer, Angel Deradoorian på bass og vokal, og Amber Coffman på gitar og vokal, har fått slippe til enda mer på vokal enn før, og resultatet er nok bandets mest tilgjengelige plate så langt. Rikke

Kathinka - Luck

Kathinka - Luck (uutgitt) Kathinka er et Bergensbasert band bestående av Annette Kathinka Servan på gitar og vokal, Richard Myklebust på trommer og vokal og Bjørn Helge Ben Nerdal på bass. Mange kjenner sikkert igjen navnet til Richard Myklebust fra The Megaphonic Thrift, og musikken til Kathinka beveger seg på mange måter i den samme støypopsfæren som TMT. Likhetene med Sonic Youth på sitt mest "poppa" er også vanskelig å komme utenom, og jeg syns spesielt vokalen til Servan minner om Kim Gordons. Kathinka har varma opp for blant andre svenske Parken og for Low Frequency in Stereo i Bergen i vår, men den eneste konserten som er annonsert framover er i Haugesund i mai. Så her kommer en bønn fra hovedstaden - få Kathinka til Oslo! - Anne

Double Dagger - The Lie/The Truth

Double Dagger - The Lie/The Truth (Thrill Jockey) Double Dagger er en trio fra Baltimore som slipper sitt tredje album, "More", 5. mai på Thrill Jockey. Bandet har tidligere lagt seg på en mer bråkete punk-linje, men har valgt å tone ned uttrykket sitt litt på det 3. albumet, og har endt opp i et post-hardcore/melodisk punk-landskap. Den proklamerende vokalen backes kun av trommer og bass - bandet har uttalt at de er inspirert av bl a Lightning Bolt til å kutte ut gitar. Tekstene deres varierer mellom politiske temaer, som jo er klassisk punk, og typografi og design, som er punk fordi det er kult (faktisk har betegnelsen “graphic design-core” blitt brukt om bandet). Baltimore har markert seg med en spennende musikkscene bestående av band som Ponytail, Beach House og Dan Deacon, så Double Dagger er ikke de eneste som har unngått å bli drept eller bli doplangere i B-more. -Rikke